Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt så nøye med på OL. Heller ikke er jeg noe særlig opptatt av sport. Men jeg sveiper innom nyhetene med gjevne mellomrom og får på den måten med meg litt.

Men av og til blir jeg veldig provosert av måten sportsnyhetene presenteres på. For på samme side kan jeg se overskrifter som: "Tragisk for klubben" og "Flytragedie… så og så mange drept". Alt i samme åndedrag. Jeg lurer på om det ikke burde spares litt på de sterke ordene til de virkelig trengs. Det er jo tross alt nyheter om mennesker som lider og dør som er det virkelige triste, ikke om en idrettsmann "bare" oppnår sølv i stedet for gull i et mesterskap.  Jeg synes at denne språkbruken blandes sammen på en usunn og dårlig måte. Vi  bør sannelig sette oss ned ¨å tenke på hva som egentlig er viktig her i livet.

Det er slettes ikke noe galt med ivrige sportsutdøvere og supportere, tvert imot. Idrett gjør mye bra for folk. Det kan til og med bety bedre livskvalitet for noen. Likevel vil jeg påstå at språkbruken, spesielt i mediene er alltfor sterk. Av respekt for dem som VIRKELIG opplever tragedie i livet, bør man tone uttrykkene ned litt. Men som med alt annet så er det jo pengene som teller for mediene. Og sterke overskrifter selger… Det er det ingen tvil om. Uansett, så provoserer det meg.

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, jeg lever faktisk enda selvom bloggen sitter i julemodus… jeg er så glad for at våren er kommet at Pc’en har vært VELDIG nedprioritert i de siste månedene + at jeg har fått ny jobb… Så nå burde jeg jo endre navn på bloggen, for jeg er ikke hjemmeværende husmor lengre. Jeg jobber 50%. Men likevel har jeg oppdaget at selvom jeg jobber litt, så er jeg fremdeles 100% mamma og ektefelle. Husmorrollen henger fast selvom man er yrkesaktiv. Derfor lar jeg bloggnavnet stå!

Ellers så nyter jeg livet med vår og sol. Jeg har vært fryktelig tidlig ute med planting og hagearbeid i år. Det er bare så deilig og forfriskende å få nydelige farger i verandakassene og krukkene. Blomster er…OPPMUNTRENDE! Så hvis jeg ikke er så flittig på bloggen fremover, så vil jeg i allefall ønske alle en RIKTIG GOD SOMMER!!

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hei!

Jeg vil bare ønske alle en riktig god jul, og et velsignet nytt år!

Mitt håp er at vi alle dette året kan bruke høytiden til å bry oss om dem rundt oss i både ord og handling.

Julehilsen fra Ingunn

Vurdert til: av 18 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, nå har det faktisk skjedd. Jeg har blitt selger. Eller jeg bør vel si konsulent, for det heter visst det på fint… Jeg hadde aldri trodd at dette kunne bli noe for meg, men nå har jeg brukt de samme hudpleieproduktene i nesten 10 år, så det var jo bare på tide at jeg ble forhandler av dem selv.

Produktserien heter AVERA og blir produsert i Israel av dr. David Melumad og hans team. Han er en anerkjent forsker og han har doktorgrad i farmasi. Han baserer sine produkter på ren aloe vera gele (som han har patent på) og leire og salter fra Dødehavet. Til sammen blir dette en fantastisk serie av shampoer, balsamer, kremer m.m (Det er nøyaktig de samme produktene som tidligere ble solgt gjennom Volare)

Uansett så er hans produkter utrolig deilig for min eksemhud (som vanligvis reagerer på absolutt alt). Og nå får jeg lov å selge de også! Så da får det heller være så som så med at jeg aldri har kunnet tenke meg å drive med "partyer". Jeg har hatt noen stykker allerede og funnet ut at det faktisk er litt GØY også. Dessuten er det flott å få tilbakemeldinger på at folk liker produktene. Spesielt "kombikremen" som de med eksem og psoriasis har stor nytte av. Så trenger du noen praktiske, flotte julegaver til Han eller Henne, så si ifra!

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, det plager meg faktisk. Helt siden hun forsvant i mai, har jeg ikke unnlatt å tenke på henne en eneste dag. Og nå som hun fremdeles er borte og foreldrene er satt i søkelyset, så plager det meg enda mer.

Hele saken har to sider. Jeg tenker først og fremst på den skjønne lille jenta som er søkk borte og, hvis hun er i live, må kjenne på en angst og forvirring uten sidestykke. Dernest tenker jeg på foreldrene og hennes nærmeste. Har foreldrene drept Madeleine og dermed bedratt en hel verden, så er det ikke særlig synd på dem. Men problemet er at jeg tror faktisk ikke det er tilfelle. Jeg er ingen ekspert og har naturligvis bare sett saken gjennon medias øyne. Likevel sitter jeg med en ekkel følelse at det er noe med saken som det portugisiske politiet ikke får helt tak i. Jeg kan faktisk ikke se for meg at disse menneskene er skyldig i datterens død.

Det er selfølgelig mulig at jeg tar feil, og da skal jeg være den første til å innrømme det. Men uansett hva som virkelig har skjedd med Madeleine, så tror jeg at det er farlig å sette folk i "skyldig" båsen før det er bevist at de faktisk ER skyldig. Uansett hvor manger indisier og spor som peker mot dem. Ja, jeg tror det er bedre å la noen som er skyldige slippe unna enn å bure inne mennesker som KAN være uskyldige. Tenk om Madeleine dukker opp, levende eller død, og det viser seg at foreldrene ikke hadde noe med saken å gjøre i det hele tatt! Ja, jeg tør ikke tenke på hvordan dette må være for dem da… Jeg skjønner at mediene vil selge aviser og dette er selvfølgelig brennhett stoff…som faktisk selger. Men det at de vinkler saken så forskjellig, og alle har såkalte "sikre" kilder, sier meg at de generelt har lite FAKTA å komme med.

Vel, hva vet vel jeg?Jeg synes mediene bør roe seg litt om en sak som omhandler et lite barn og dets familie. Det er sensitive ting og vår omtanke for de berørte MÅ komme i første rekke!

Uansett…Jeg håper bare de finner det stakkars barnet!!!

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For to uker siden var jeg i begravelse. Min fetter på 42 år døde uventet av hjerteinfarkt. Sjokket over dødsfallet har enda ikke gitt seg, men minnene fra begravelsen er noe jeg tar frem hver dag.

For jeg har aldri vært i en så vakker og verdig begravelse. Den var meget spesiell og ikke særlig "høytidelig" om man kan si det slik. Vanligvis oppleves slike begravelser veldig dystre spesielt ved unge, uventede dødsfall. Man opplever at det er flere spørsmål enn svar. Slik var det ikke i Frodes begravelse. Sorgen var der selvfølgelig, og man undres på hvorfor akkurat han? Men selve sermonien gav så mye håp at jeg ikke kunne la være å smile der jeg satt.

Frode var ivrig fan og venn av Larry Norman. Så mens vi satt i kapellet og folk kom inn, ble en rekke av hans sanger spilt på cd i bakgrunnen. Og for dem som kjenner litt til Larry så vet de at hans musikk er stort sett rett på sak. Så det var så godt å sitte der og høre på musikken og kjenne hvordan fryden over at livet ikke er slutt ved døden, bare preget det hele. Jeg tror mange fikk noe å tenke på den dagen. Larry Norman selv sa på konserten som ble holdt dagen etter begravelsen: " Now Frode is where I wanna be…" Og det måtte jeg si meg hjertes enig i!

Mange vil savne Frode. Både av familie, venner og kollegaer. Likevel føles han ikke så langt borte, og musikken han var glad i og det han stod for lever videre. Og det bar begravelsen i aller høyeste grad preg av. Så selv i sorgen over at et fantastisk menneske er borte fra oss, gleder jeg meg over at vi skal sees på "den andre" siden om ikke så alt for lenge.

I just wish we’ll all be ready…

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For en stund tilbake så jeg at min sønn på 7 år satt å fiklet med mobilen min ute på kjøkkenet. Da jeg spurte om han hadde trykket på noe, eller tatt noen bilder sa han at nei, det hadde han ikke. Men jeg kunne ikke annet enn å smile når dette bildet av stekeovnen dukket opp blandt bildene mine en dag. Jeg synes det var verd en plass i bloggen.

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag er en dag hvor jeg kjenner meg så uendelig velsignet. Ute er det totalt kaos med all snøen og diverse trafikkproblem. Vinden uler og snøen fyker rundt hushjørnene. Det er mange minusgrader.

Men her sitter jeg inne i et varmt hus og nyter en kopp varm sjokolade. Ungene mine har varme gode senger hvor nesetippen så vidt stikker opp over dynekanten. De er gode og mette og ser bare storøyd på kaoset utenfor vinduet. Til og med pus koser seg bare inne og tar livet med ro.

Men ikke alle har det slik. Tenk, å måtte gå gjennom en stormfull vinter i et kaldt uisolert hus, med liten eller ingen oppvarming. Barna blir apatiske og fraværende i øynene i kulda og de eldre tilbringer dagen under hullete tepper for å holde varmen. Slik er det for mennesker i både Russland og Ukraina. Jeg har selv opplevd vinteren i Hviterussland på kroppen, og jeg glemmer det aldri. Det er KALDT.

Nei, jeg er så takknemlig. Vi har det så ufattelig godt! Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe alle de som ikke har det så godt som meg. Det føles så urettferdig at nettopp jeg skulle få alt jeg trenger, men ikke andre. Min bønn er at jeg aldri må glemme hvor velsignet jeg er, og at jeg må ha et takknemlig hjerte selvom jeg blir hindret av litt snø innimellom. For jeg mangler faktisk ingenting. Jeg har ALT jeg trenger!

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hurra, nå er pus i full vigør igjen! Jeg ble så glad da han begynte å ødelegge strikketøyet mitt, for da skjønte jeg at han var frisk….Jeg tror alle i familien har syntes det har vært trist når Maxi var syk. Eva har gått rundt og sagt "pus har au i magen". Derfor har vi vært på Sørlandssenteret og kjøpt ei ny mus til pus. Den er grå med rosa ører!

Vi trives vel alle best når alt går sin vante gang. Jeg har alltid synes det er koselig med avbrekk i hverdag(Ikke når noen er syke), men likevel er det nok i hverdagen som jeg trives best.. Ei ukes ferie er selvfølgelig ikke å forakte. Da får man hvileog ny giv for å takle nye utfordringer. Problemet er at hvis man har ferie for lenge, så blir det også feil. Rutinene kommer i uorden og ungene blir ofte litt trøtte og uopplagte. Slik er det i allefall hos oss. Derfor liker jeg de skiftende årstidene med forskjellige vær, høytider og gjøremål. Det er noe betryggende i årets gang. Det er som det står i julens flotteste sang: "Tider skal komme, tider skal henrulle. Slekt skal følge slekters gang. Gjennom de fagre riker på jorden, går vi til paradis med sang!".

Jeg må av og til minne meg på at det er en mening med både sol, skyer og regn. Litt snø må man jo også ha for å få prøvd akebrettene. Ofte blir jeg lei av det øsende regnet, spesielt om høsten. Likevel er jeg takknemlig. Vannet er livgivende og gjør naturen frodig og grønn. Slikt er verd å "gi akt på".

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For tre dager siden forsvant pus. Han dukket opp igjen i forgårds på vaklende bein. Da jeg slapp han inn gikk han rett til kurva si uten å ense matskåla. Da skjønte jeg at han var syk.

Og slik har han ligget til nå avbrutt av noen slurker vann og oppkastrunder på gulvet. Vanligvis er jeg mer opptatt av folks lidelser enn dyrs, men det er merkelig hvor bløthjertet man blir også når pusekatter lider. Jeg har skjønt at han må ha fått i seg noe som han ikke tålte. Kanskje han har fått fatt i ei halvdød mus full av rottegift? Ikke vet jeg. Jeg er i allefall glad for at han nå har beveget seg fra av kurva og opp i stolen. Det er et godt tegn! Jeg tror han kommer seg. Jeg ser frem til at han skal begynne å vaske seg igjen også. Han ser så stusselig ut med støvete pels og skitne poter. Han pleier jo å slikke seg til han skinner!

Ungene er bekymret for pus, og vi har bedt for ham mange ganger. Er det galt av meg å be for pus…? Jeg tror ikke det. Han er jo en av Guds mange skapninger; et av Herrens mange under. Ja, jeg er glad i pus og håper virkelig at vi får ha ham i mange år fremover. Vi får bare se hvordan det går de neste dagene. 

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende