I dag er en dag hvor jeg kjenner meg så uendelig velsignet. Ute er det totalt kaos med all snøen og diverse trafikkproblem. Vinden uler og snøen fyker rundt hushjørnene. Det er mange minusgrader.

Men her sitter jeg inne i et varmt hus og nyter en kopp varm sjokolade. Ungene mine har varme gode senger hvor nesetippen så vidt stikker opp over dynekanten. De er gode og mette og ser bare storøyd på kaoset utenfor vinduet. Til og med pus koser seg bare inne og tar livet med ro.

Men ikke alle har det slik. Tenk, å måtte gå gjennom en stormfull vinter i et kaldt uisolert hus, med liten eller ingen oppvarming. Barna blir apatiske og fraværende i øynene i kulda og de eldre tilbringer dagen under hullete tepper for å holde varmen. Slik er det for mennesker i både Russland og Ukraina. Jeg har selv opplevd vinteren i Hviterussland på kroppen, og jeg glemmer det aldri. Det er KALDT.

Nei, jeg er så takknemlig. Vi har det så ufattelig godt! Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe alle de som ikke har det så godt som meg. Det føles så urettferdig at nettopp jeg skulle få alt jeg trenger, men ikke andre. Min bønn er at jeg aldri må glemme hvor velsignet jeg er, og at jeg må ha et takknemlig hjerte selvom jeg blir hindret av litt snø innimellom. For jeg mangler faktisk ingenting. Jeg har ALT jeg trenger!

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hurra, nå er pus i full vigør igjen! Jeg ble så glad da han begynte å ødelegge strikketøyet mitt, for da skjønte jeg at han var frisk….Jeg tror alle i familien har syntes det har vært trist når Maxi var syk. Eva har gått rundt og sagt "pus har au i magen". Derfor har vi vært på Sørlandssenteret og kjøpt ei ny mus til pus. Den er grå med rosa ører!

Vi trives vel alle best når alt går sin vante gang. Jeg har alltid synes det er koselig med avbrekk i hverdag(Ikke når noen er syke), men likevel er det nok i hverdagen som jeg trives best.. Ei ukes ferie er selvfølgelig ikke å forakte. Da får man hvileog ny giv for å takle nye utfordringer. Problemet er at hvis man har ferie for lenge, så blir det også feil. Rutinene kommer i uorden og ungene blir ofte litt trøtte og uopplagte. Slik er det i allefall hos oss. Derfor liker jeg de skiftende årstidene med forskjellige vær, høytider og gjøremål. Det er noe betryggende i årets gang. Det er som det står i julens flotteste sang: "Tider skal komme, tider skal henrulle. Slekt skal følge slekters gang. Gjennom de fagre riker på jorden, går vi til paradis med sang!".

Jeg må av og til minne meg på at det er en mening med både sol, skyer og regn. Litt snø må man jo også ha for å få prøvd akebrettene. Ofte blir jeg lei av det øsende regnet, spesielt om høsten. Likevel er jeg takknemlig. Vannet er livgivende og gjør naturen frodig og grønn. Slikt er verd å "gi akt på".

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For tre dager siden forsvant pus. Han dukket opp igjen i forgårds på vaklende bein. Da jeg slapp han inn gikk han rett til kurva si uten å ense matskåla. Da skjønte jeg at han var syk.

Og slik har han ligget til nå avbrutt av noen slurker vann og oppkastrunder på gulvet. Vanligvis er jeg mer opptatt av folks lidelser enn dyrs, men det er merkelig hvor bløthjertet man blir også når pusekatter lider. Jeg har skjønt at han må ha fått i seg noe som han ikke tålte. Kanskje han har fått fatt i ei halvdød mus full av rottegift? Ikke vet jeg. Jeg er i allefall glad for at han nå har beveget seg fra av kurva og opp i stolen. Det er et godt tegn! Jeg tror han kommer seg. Jeg ser frem til at han skal begynne å vaske seg igjen også. Han ser så stusselig ut med støvete pels og skitne poter. Han pleier jo å slikke seg til han skinner!

Ungene er bekymret for pus, og vi har bedt for ham mange ganger. Er det galt av meg å be for pus…? Jeg tror ikke det. Han er jo en av Guds mange skapninger; et av Herrens mange under. Ja, jeg er glad i pus og håper virkelig at vi får ha ham i mange år fremover. Vi får bare se hvordan det går de neste dagene. 

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er visst på tide at jeg blogger litt igjen, for nå har det stått stille lenge. Jeg har visst vært ute av drift noen måneder. Eller nærmere bestemt, så har min energi sporet av i en annen retning. Men nå er jeg på plass igjen foran pc’en og klar for ny dyst ved tastaturet.

Jeg har tenkt mye på det faktum at Jesus kommer igjen i det siste. Det er så mye rart som skjer rundt om i verden, at det virker ikke som det er lenge til heller. Ja, det står jo så mye i Bibelen om det, men det er liksom så fjernt fra vår hverdag. Men jeg tror det er nærmere enn vi tror. Tegnene er der rundt oss hvis vi bare ser etter.

Mange ganger så har jeg lurt på hvorfor folk ikke liker jødene og deres land, Israel. Fordi de oppfører seg dårlig, sier noen. Ja, det fremstår ofte slik i media, men virkeligheten kan vise seg å være en annen. Det er profetert at jøder fra hele verden skal vende tilbake til Israel, og det skjer nå. Fra hele verden kommer de strømmende. Media ignorerer dette.

Noe annet er alt som skjer i den arabiske verden. Det virker som landene i Midtøsten er en eneste stor kruttønne. Er det slik, eller er det bare media som får det til å virke slik?

Naturkatastrofene er jo også et stort tema. De store klimaforandringene bekymrer oss. Og det med rette… Men burde vi være overrasket? Nei, enden på visa er jo at denne jorda skal ødelegges, og Gud skal skape en ny jord. Det virker faktisk som tiden nærmer seg……

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende