For to uker siden var jeg i begravelse. Min fetter på 42 år døde uventet av hjerteinfarkt. Sjokket over dødsfallet har enda ikke gitt seg, men minnene fra begravelsen er noe jeg tar frem hver dag.
For jeg har aldri vært i en så vakker og verdig begravelse. Den var meget spesiell og ikke særlig "høytidelig" om man kan si det slik. Vanligvis oppleves slike begravelser veldig dystre spesielt ved unge, uventede dødsfall. Man opplever at det er flere spørsmål enn svar. Slik var det ikke i Frodes begravelse. Sorgen var der selvfølgelig, og man undres på hvorfor akkurat han? Men selve sermonien gav så mye håp at jeg ikke kunne la være å smile der jeg satt.
Frode var ivrig fan og venn av Larry Norman. Så mens vi satt i kapellet og folk kom inn, ble en rekke av hans sanger spilt på cd i bakgrunnen. Og for dem som kjenner litt til Larry så vet de at hans musikk er stort sett rett på sak. Så det var så godt å sitte der og høre på musikken og kjenne hvordan fryden over at livet ikke er slutt ved døden, bare preget det hele. Jeg tror mange fikk noe å tenke på den dagen. Larry Norman selv sa på konserten som ble holdt dagen etter begravelsen: " Now Frode is where I wanna be…" Og det måtte jeg si meg hjertes enig i!
Mange vil savne Frode. Både av familie, venner og kollegaer. Likevel føles han ikke så langt borte, og musikken han var glad i og det han stod for lever videre. Og det bar begravelsen i aller høyeste grad preg av. Så selv i sorgen over at et fantastisk menneske er borte fra oss, gleder jeg meg over at vi skal sees på "den andre" siden om ikke så alt for lenge.
I just wish we’ll all be ready…
av 5 lesere